Det blir lettere å lese og forstå teksten din om du har riktig tegnsetting.
Kommaregler
Det finnes mange kommaregler. Det viktigste er at du bruker komma for å gjøre teksten lettere å lese. Ofte kan du heller sette punktum. Les gjerne en setning høyt for å høre hvor det er naturlig med pauser.
Før vi begynner på kommareglene, bør du vite hva en helsetning og en leddsetning er. En helsetning kan fint stå alene, i motsetning til en leddsetninger som ikke kan stå alene.
| Jeg jobber i DFØ. |
| Jeg skal huske å sende deg det før onsdag. |
| går vi for langt, |
| som jeg har sagt, |
| at det ikke er til å ta feil av, |
Når du har en setning som består av to helsetninger, må du ha komma mellom. Hvis de to helsetningene ikke utfyller hverandre, kan du gjerne sette punktum i stedet. Det er mest korrekt.
| Hvis vi ikke skynder oss, rekker vi ikke fristen. |
| Fordi vi vil fjerne tidstyver, har vi intervjuet alle ansatte. |
| Om det byr på problemer, er det bare å ta kontakt. |
| At alle har glemt det, betyr ikke at det er uviktig. |
| Jeg skal følge opp saken etterpå. Nå skal jeg i et møte. |
Den greieste kommaregelen er at vi alltid setter komma før «men».
| Jeg skulle gjerne kommet, men jeg er opptatt. |
Når setningen begynner med en leddsetning, setter vi komma. Du skal ikke sette komma når leddsetningen står til slutt (slik som i denne setningen).
- Slik kjenner du igjen en leddsetning:
- Den gir ikke full mening alene.
- Den begynner ofte med: at, når, hvis, om, som, fordi eller for.
- Den kan ofte erstattes med ett ord (i motsetning til helsetninger).
Eksempel: Når vi kommer til festen, skal vi danse. = Da skal vi danse.
| Hvis vi ikke skynder oss, rekker vi ikke fristen. |
| Fordi vi vil fjerne tidstyver, har vi intervjuet alle ansatte. |
| Om det byr på problemer, er det bare å ta kontakt. |
| At alle har glemt det, betyr ikke at det er uviktig. |
| Alle endringene som er gjort i hver av de statlige regnskapsstandardene, finner du i endringsloggen. |
Du finner alle kommareglene hos Språkrådet.
Semikolon
Ikke bruk semikolon. Nesten ingen bruker semikolon riktig, og det er ingen steder du må bruke tegnet.
Skråstrek
Unngå skråstrek i løpende tekst. Forsøk heller å skrive om.
Hvis du bruker skråstrek, skal det være mellomrom mellom skråstreken og alternativene når ett eller flere av alternativene består av flere ord. Det skal ikke være mellomrom hvis alternativene bare er ett ord.
| Ikke skriv: | Skriv: |
|---|---|
| kommer/kommer ikke | kommer / kommer ikke, |
| logge på/ logge av | logge på / logge av |
| ja / nei, lønn/ regnskap | ja/nei, lønn/regnskap |
Prosent
(gjelder ikke i tabeller) Bruk bokstaver i løpende tekst, og ikke forkort ordet.
| Ikke skriv: | Skriv: |
|---|---|
| % eller pst. | prosent |
Utropstegn
Utropstegn fungerer best når du skal rose noen og etter utropsord.
| Ikke skriv: | Skriv: |
|---|---|
| Nei! | Hurra! |
| Lever snarest! | Godt jobbet! |
| Rett lønn til rett tid! | God helg! |
Apostrof
Bruk apostrof bare for å markere eieform i ord som slutter på s, z og x.
| Ikke skriv: | Skriv: |
|---|---|
| SPSs område | SPS’ område |
| DFØ’s avdelinger | DFØs avdelinger |
Bindestrek og tankestrek
Tankestrek og bindestrek er to forskjellige tegn med ulike bruksområder. Ofte bruker vi bindestrek der det egentlig skal være tankestrek.
Bindestrek binder sammen til ett ord, eller står i stedet for et utelatt ord.
| DFØ-profilen |
| Stavanger-området |
| lønns- og regnskapsfeltet |
Tankestrek får du ved å holde inne alt-tasten samtidig som du skriver tallene 0150.
Tankestrek har flere bruksområder:
- Den kan markere et innskudd i en setning. Da skal det være mellomrom på hver side av tegnet.
- Den kan markere et tidsforløp. Da bruker vi ikke mellomrom før og etter tegnet.
- Den kan markere en strekning. Da skal det ikke være mellomrom før og etter tegnet.
- Den kan markere et sitat.
| Det er – tross motstand underveis – en merkedag. |
| Lunsj blir servert kl. 12–14 |
| Stavanger–Oslo–Stavanger |
| – Jeg vil gjerne være med på dette prosjektet, sa han. |